Hanne Krogh hadde ide om en duo basert på femtitallets popmusikk. Navnet Bobbysocks var klart. Den rette duettpartneren fant hun i Svenske Elisabeth Andreassen (Bettan) som hadde røtter på Sykkylven. Direktør for Bahama Records A/S, Sven Hauge, tente på jentenes prosjekt, og sommeren 1984 var samarbeidet i gang.
Sammen med produsent Lars Kilevold, låtskrivere og musikere, inntok de Silence Studio langt inne i det svenske skogene. Jentene passet så godt sammen at selv deres vokale vibratoer swingta likt. Tidligt høst ble debutsingelen "I don`t wanna break my hear" sluppet på rosa vinyl. Coveret var kun illustrert med den senere velkjente rosa Bobbysocks-logoen som nesten luktet saftig bobletyggegummi. "I don`t wanna break my heart" boblet frisk femtitall i åttitallsinnpakning. Singlens lekne b-side "The Booglie-Wooglie-Piggy" var fra 1940 tallet. Standaren var satt. Bobbysocks swingte
Albumet "Bobbysocks"! inneholdt en fin miks av kjente coverlåter skrevet for Bobbysocks. Rolf Løvlands låt "Radio" vakte stor interesse på Midemfestivalen i Frankrike. I ettertid kan teksten på "Radio" nærmes virke profetisk med sin innledende ; Swing music playing all night long on my radio, all my favourite songs and all my favourite stars. Et knapt halvår senere var Bobbysocks alles favoritt med sin swing fra radioene verden over.
Betegnelsen Bobbysoxers oppsto i USA på 1940 tallet som omtales av Frank Sinatras mest entusiastiske fans - som oftest tenåringsjenter. På 1950 tallet var moten for ekte Bobbysoxers rundskårne skjørt og tykke hvite nedrullet sokker. Gymsalene på High School`s ble ofte brukt til dans, men bonede gulv tålte ikke utesko. Studentene måtte dermed danse i sine bobby socks. Av dette oppsto "sock hop".
I Göteborg satte den norske delegasjonen hele byen på hodet under finaleuka. Hanne og Elisabeth kjørte rundt i en sjokkrosa Ford Escort med «Bobbysocks»-logoen malt på dørene. Og da de forskjellige land avholdt sine respektive pressekonferanser på diverse hotell, valgte Bobbysocks å legge sin til en McDonalds-restaurant midt i byen! Lørdag 4. mai opprant, og hele VGs forside viste et bilde av Bobbysocks med tittelen «Vi vil vinne». Ifølge Scanfacts TV-måling så hele 95 % av befolkningen Hanne Krogh og Elisabeth Andreasson entre scenen med startnummer 13 for å synge «La det swinge» iført rosa paljettjakker. Publikum ga dem kveldens første trampeklapp i retur. Irland var første land til å stemme, og gav Norge full pott, 12 poeng - Norges aller første 12-poenger noensinne i Melodi Grand Prix. Det stoppet ikke der. Totalt 8 nasjoner gav sine topp-poeng til Bobbysocks, og da resultatet var klart stod Norge for første gang i historien som vinner av Eurovision Song Contest med 123 poeng, godt foran storfavorittene Tyskland, Sverige og Israel.
Norge gikk totalt av skaftet etter denne fantastiske seieren. Da Bobbysocks ankom Svinesund i sin Kabriolet dagen etter finalen, ventet tusenvis av gratulanter. Derfra og videre inn til Oslo ble de møtt av folk med viftende flagg og faner som
ønsket jentene velkommen. Hanne og Elisabeth avsluttet dagen med «La det swinge» på balkongen på Grand Hotell foran flere tusen feststemte publikummere.
Den påfølgende sommerturnéen startet i Sykkylven 1. juni der over 10 000 møtte frem for å overvære premieren.
I løpet av sommeren satte de publikumsrekorder over hele landet, og over 300 000 nordmenn opplevde jentenes konserter i løpet av juni og juli.
I Bergen ble det satt en bortimot uslåelig rekord da over 50 000 personer møtte fram i Nygårdsparken til Bobbysocks-konsert. Resten av året turnerte Hanne og Elisabeth i hele Europa, Sovjetunionen og Australia.
Debutplaten kom på nytt med «Let it swing» som åpningsspor og ble utgitt over hele verden.
I juli fikk Bobbysocks Peer Gynt-prisen overrakt under «Peer Gynt-stemnet» på Vinstra. Prisen utdeles hvert år til nordmenn som har gjort spesiell heder for landet sitt i utlandet. Tidligere vinnere er blant annet Grete Waitz, Kronprinsesse Sonja, Anne-Cath. Vestly og Einar Gerhardsen
Hentet fra "The Best of Bobbysocks" og Wikipedia